Vi kan ikke alltid velge hva slags situasjoner livet setter oss i, men vi kan velge hva vi gjør ut av det.

Jeg har alltid vært interessert i mennesker. Hva som driver oss og hvorfor vi har behov for å føle en mening i livet. Hvilke faktorer som gjør at vi har det bra eller ikke, eller presterer i noen situasjoner men ikke andre. Livet er en reise som fylles med mye forskjellig. Alle perspektiver som formes er unike, og alle handler ut ifra sitt eget. Som barn leste jeg utrolig mye bøker. Fangende historier om mennesker og hendelser gjorde at jeg filosoferte mye over livet allerede den gang.

Livet ble for meg som for de fleste andre, ikke fritt for utfordringer. Både privat og i arbeid skulle det vise seg at uflaks og vanskelige hendelser meldte seg. Jeg har opplevd hvordan det er å være utslitt, utbrent og deprimert. Jeg har hatt perioder med mye stress og engstelige følelser, personlige opplevelser som opplevdes svært krevende å håndtere. Jeg har kjent på følelsen av å bare gå på veggen i alle ender, tross innsatsen for å stable meg på beina. Det har vært oppturer også, jeg har reist mye og opplevd mye fint. Jeg har alltid gjort en god innsats på jobb. Men det var alltid en liten følelse av å aldri være helt fri. En litt dårlig indre dialog lå alltid på lur bakgrunnen. Tanker om å ikke være bra nok, eller en liten følelse av meningsløshet i livet. Det var først da jeg bestemte meg for å gå all inn med mental trening at ting virkelig løsnet for meg.

Jeg bestemte meg for at det var nok en gang for alle. Den hverdagen jeg har nå er som snudd på hodet i forhold. Jeg tror det er fordi uansett hvor mye jeg søkte etter svar rundt meg, var det aldri noen som kunne gi meg en fasit på hva som skulle til for min del. Bare jeg kunne svare på hvorfor jeg følte meg som jeg gjorde. Så da jeg virkelig gikk inn i meg selv og lette der, fant jeg svar bare jeg kunne gi meg selv. Jeg lærte meg hvor utrolig mye vi også kan gjøre selv for å føle på glede, mening, mestring, frihet og motivasjon. Og at alt dette er som resultater, et biprodukt av handling. Vi tror ofte at det skal komme av seg selv. Men det er i virkeligheten noe vi skaper. Hjernen er designet for å oppfatte fare, beskytte oss og sørge for at vi overlever. Den liker derfor å bevisstgjøre oss på situasjoner, tanker eller dårlige erfaringer som potensielt kan skade oss, og skaper engstelige følelser, bekymringer og skam. Vi må bevisst gjøre en innsats for å skape og føle på alle de positive tingene. De er jo ikke noe hjernen oppfatter som farlig, så den gidder ikke å bruke noe særlig ressurser på det.

Jeg har altså vært en person som kun har orket å ligge på sofaen og sove fordi jeg var utslitt, men også en person som tok en bachelor med to jobber ved siden av. Jeg har vært en person som elsket livet og hadde mange venner, men også en person som mistet alt sosialt liv fordi jeg ikke hadde kapasitet. En person som har prestert svært bra i arbeid, men også svært dårlig. Hvordan vi har det både privat og i arbeid påvirker våre evner i stor grad. Det er utrolig hva det kan gjøre å bli ordentlig kjent med seg selv. På den måten kan man nøste opp i det som faktisk er nødvendig. Finne ut av hvilke ting som gir en påfyll. Jeg kommer alltid til å fortsette å observere mine egne tanker og følelser, sånn at jeg kan plukke ut det jeg vil ta med meg videre, og la resten gå. Det samme ønsker jeg å hjelpe deg med.

Etter å ha søkt i flere år kom jeg endelig inn på høyere utdanning i en alder av 28. Jeg tok min bachelorgrad i arbeids- og velferdsfag i Fredrikstad. Deretter min sertifisering som coach og mentaltrener på Høgskolen i Innlandet via Active Education.

Er det et gap mellom hva du fyller hverdagen med, og hva du ønsker å fylle den med? Gir du opp når du prøver å nå mål du har satt? Er du usikker på hva som egentlig gjør at du bare overlever i stedet for å virkelig leve? Jeg har vært der og jeg kan hjelpe deg.

Janne